Barnesang!!

Blåbærturen

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari

Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær

Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari

For det er nok å ta av, det er mange tuer der

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor

Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus

og Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhus

Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk

Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk

Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette

Der var det bare blått i blått så langt du kunne se

Sa satte de seg ende ned så spiste de seg mette

Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det

Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang

Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang

Først sang det i et melkespann så klang det i et krus

Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus

Men fra den minste tua sa det, plingeling i flokk

For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne

Jeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhu

Det er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerne

I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku

Det beste er, sa Pelle og så seg listig om

At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom

Først gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus

Og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus

Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok

Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk

Så kom de no'bak Lillebror det braket så i kvisten

Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar

Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten

Han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var

Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom

Og siden gikk de hjem og trommet; trommelommelom

Ja' Pelle på et melkespann og Kari på et krus

Og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus

Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk

Og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk

Alf Prøysen